Dyrelyder

Min gode venninne Enya er den første som har kommet med forslag om tema til bloggen min. Hun foreslo at jeg skulle blogge om dyrelyder, og jeg har på følelsen av at jeg kommer til å høre fra henne flere ganger når det kommer til nye temaer.

Vel, å lytte til dyrelyder er ikke akkurat favorittaktiviteten. Men når jeg tenker meg om er det ganske moro med alle de fantastiske kule lydene som du omgås hver dag. Jeg har skikkelig respekt for, og synes det er kult med folk som for eksempel kan kjenne igjen en fugl på sangen. Jeg kjenner enkelte slike som bare utbryter "hører du tiuren synger?" og da må jeg jo bare svare at "ee.. joda, jeg hører, ehm.. tiuren jeg". Til tross for at jeg ikke er noen ekspert på dyrelyder kjenner jeg selvfølgelig igjen de vanlige. Som å skille en hund fra en katt og lignende. Men jeg kan igjen IKKE si om en katt er glad eller sint. Jeg har et lite problem med katter akkurat der. For uansett hva det er, så føler jeg at katten knurrer til meg(knurrer katter, eller murrer de? Eller hva gjør de?). Folk forteller med at den ikke er sint "den maler jo". Maler for svarte? Den lager jo lyder som er verre en de største amerikanske bilene jo! "Sikker på at den ikke skal bite meg??"

Uansett er det alltid litt kult når jeg finner ut at noe som hørtes ut som en løve egentlig bare er en elefant. Vel dårlig eksempel siden jeg skjeldent møter verken løver eller elefanter. Men når du er sikker på at det kommer en stor bjørn som kommer ut av skogen, men så er det bare en liten elgkalv (her passer det med ;pPPppPPPpp). Men det er ikke for det, det er skummelt nok om man hører en elgkalv komme ut av skogen, da er det ikke lenge før du hører elgkua komme i en syk fart mot deg. Skal ikke leke med dyr som er større enn deg.

Før jeg startet på dette innlegget lurte jeg på hva som kunne være min favoritt-dyrelyd. Det er vanskelig å bestemme seg for en. Det er som å velge hvilket barn som er favoritten, og det skal man jo ikke gjøre, skal man? Men jeg endte opp med at det måtte være enten denne eller denne. Det er det jeg kaller syke lyder. Flere spennende dyrelyder kan du finne på denne siden her: http://www.swbg-animals.org/animal-info/sound-library/index.htm. Det er ganske morsomt.

Jeg har lurt litt på hvorfor dyr lager disse lydene. Kan de kommunisere seg i mellom? Er de smarte nok til det? Therese er helt sikker på at man kan snakke med dyr, at dyr skjønner mitt språk, og det har jeg jo faktisk fått bevist selv da jeg var der. Men er de faktisk så smarte? Kan de skjønne hva jeg sier, eller registrerer de bare hvordan jeg sier det? Og kan faktisk dyr kommunisere og snakke sammen. Mange mener jo at hvaler har et eget språk, men hvorfor har hvaler det og ikke andre dyr? Og hvorfor forsøker de da å lage lyder? Er det for å skremme? For å advare? Eller er de rett og slett som dansker. De prøver å prate, men får det ikke helt til? - Nei, den var litt stygg. Jeg liker det danske språket jeg.
Vi kan jo ikke bevise at dyr har muligheten til å prate, fordi vi ikke kan forstå dem. Men kanskje, vi en gang i framtiden vil kunne gjøre det? Eller vil vi i det hele tatt vite hva disse vesnene babler om? Jeg er skikkelig usikker. Hva om de er 1000x smartere enn oss, og har løst problemet med forkjølelse eller HIV/Aids men vi er for dumme til å skjønne hva de sier. Det er jo litt skummelt å tenke på.

Uansett er det mye spennende å finne om man velger å grave seg ned i dyrelyder. Jeg for min del fant denne artikkelen på Wikipedia om hvordan man skriver en rekke dyrs lyder på engelsk.
Visste du for eksempel at flodhesten kan si bellow, rumble, roar og growl. De to siste kan en rekke av pokemonene min også! Så gå ut i skogen, vær ett med ugla i treet. Det skal hvertfall ikke jeg!

- Little t!
Whineing like a mosquito

Ps. Send meg en mail med tema på littlet.blogger@gmail.com, eller post som kommentar her! Så blir du kanskje den neste som får navnet(og en link om du vil) på ett innlegg.